How to: Søknadsskriving

Det er en jungel av støtteordninger der ute. Her går vi i gjennom hva en god søknad bør inneholde.

Innhold

Det finnes mange støtteordninger i Norge – både lokalt, regionalt og nasjonalt. Du kan få tilskudd til nesten alt! Innspilling, utgivelse, konserter, turnéer, tekstskriving, komponering, forprosjekter, markedsføring – og mye mer! Men det er mange om beinet og for å skrive en god søknad, må du gjøre godt forarbeid og formulere deg godt.

Hver støtteordning og hvert søknadsskjema er forskjellige, og det kreves forskjellige dokumenter og opplysninger fra deg. Men grovt sett er det tre «kjernedokument» som kreves fra deg: Prosjektbeskrivelse, budsjett og kunstnerisk CV. Vi skal ta en nærmere titt på hver av disse. Men først er det lurt å tenke over hvorfor støtteordningene finnes:

Hvorfor har vi støtteordninger?

For å skrive en god søknad, er det lurt å ha tenkt gjennom hvorfor det i det hele tatt finnes organisasjoner og ordninger som gir ut penger. Svaret er at det er noe de vil oppnå: FFUK skal støtte utøvere som har utøving som sitt hovedvirke; Norsk kulturfond legger vekt på kunstnerisk og faglig innhold, profesjonalitet og kvalitet; Music Norway sine støtteordninger er til for å «øke etterspørselen, markedsverdien og nettverket til norske aktører internasjonalt.».

Ulike støtteordninger finnes derfor for å oppnå ulike mål og har derfor ulike retningslinjer. Les nøye gjennom hver enkelt støtteordnings retningslinjer og formål; da er du bedre forberedt til å skrive om hvorfor du er riktig person til å forvalte disse midlene! 

Så, til de tre kjernedokuemntene:

Prosjektbeskrivelsen

Prosjektbeskrivelsen skal gjøre nemlig dét: beskrive prosjektet. Det første personene som leser og vurderer søknaden din lurer på er: hvem er du og hva vil du? Kort sagt, skal prosjektbeskrivelsen gjøre rede for alle spørsmålene: Hvem? Hva? Hvor? Hvordan? Når? Hvorfor? 

Sjekk derfor om din prosjektbeskrivelse svarer på disse spørsmålene:

Hvem?

Alle nye møter starter med en introduksjon: Hvem er du, og hvem er involvert i prosjektet? Hva er deres bakgrunn og hvordan er dette relevant for prosjektet? Og hvorfor er akkurat disse personene/aktørene med i prosjektet?

Hva?

Hva er det du skal gjøre? Vær tydelig: er det innspilling, turné, konsert, eller annet?

Hvor?

Hvor skal prosjektet gjennomføres? Stedfest hvor prosjektet skal gjennomføres og si gjerne noe om hvorfor du har valgt dette/disse stedet/stedene!

Hvordan?

Hvordan skal du få gjennomført dette? Dette besvares kanskje også i de andre punktene, men si gjerne noe om arbeidsprosessen og konkrete planer. 

Når?

Når skal prosjektet skje og hva er tidsplanen for framdrift? Se framdriftsplan under.

Hvorfor?

Hvorfor skal du gjennomføre prosjektet? Hvorfor trenger du tilskudd til det? Og hvorfor skal akkurat DU få støtte? Mange søker om de samme midlene som deg, og du må kunne argumentere for hvorfor du trenger midlene: Er du en bedre musiker enn de andre? Er du bedre enn andre til å skaffe de resultatene støtteordningen leter etter? Bidrar du med positive ringvirkninger, som bedre kjønnsbalanse i musikklivet eller er sjangeren du spiller underrepresentert? Spill på styrkene dine!!

 

Kunstnerisk målsetting

Mange støtteordninger legger vekt på kunstnerisk kvalitet og kunstnernes egne målsetninger. Dette må du prøve å få konkretisert i tekst! Begynn med en beskrivelse av bandet/artisten: hvilket musikkuttrykk spiller dere og hva har dere gjort tidligere? Skriv gjerne noe om repertoaret, formen eller uttrykket. Om det er en konsert/turné: er det lansering av en ny utgivelse? Er det et samarbeid med en annen gruppe/musiker – i så fall hvorfor? Hva er målene og ambisjonene for prosjektet for deg som kunstner? 

Det kan nok friste å skrive langt og stort om dine kunstneriske drømmer, men hold dette punktet kort og så håndfast som du klarer.  

Framdriftsplan

En framdriftsplan er en oversiktlig tidsplan for hele prosjektet fra start til slutt, som viser de ulike aktivitetene eller fristene som prosjekter består av. Start på starten: hva er det første som skjer? 
Hvis du skal spille en konsert, så er det mange ting som skal skje før selve konserten. Du må booke lokale, arrangere øvinger og mer. Forklar derfor kronologisk hva som skal skje, og innen hvilke datoer enkelte oppgaver skal være gjort. Hold det kort og gjennomførbart.
 
Et enkelt eksempel for en konsert:

Prosjektperiode 01.03 – 28.08 

01.03

01.04-01.06

01.05

13.05

20.05

01.06

28.08

 

Booking av spillested 

Innøvingsperiode med band

Ferdigstilling av promo-materiale

Printing av plakater og publisering av arrangement

Bekrefte support-band

Deadline: Invitere presse til konsert

Konsert

Budsjett

Et budsjett er de økonomiske rammene for prosjektet. Budsjettet skal redegjøre for hvilke utgifter du har og hvilke inntekter du trenger for å dekke disse. Les mer om hvordan å sette opp et gode budsjett her lenke til How to: budsjett

Det er best å bruke et eget regneark-program for å sette opp budsjett, som Excel eller Google Sheets. Dette gjør det enklere å sette opp budsjettet riktig, og å lage enkle formler for å slå sammen ulike summer.

HER LENKE finner du våre maler på budsjett til innspilling og turné.

Hvor mye kan jeg søke om?

Et vanlig spørsmål er: hvor mye kan jeg søke om? Her finnes ingen fasit.
Dette avhenger av hovedsakelig to punkter:

1. Hvor stort er budsjettet ditt?

Det er få støtteordninger som er villige til å fullfinansiere prosjekt, og flere ordninger skriver spesifikt at de kan støtte en prosentandel eller kun bidrar med toppfinansiering (ca. 20% av totalen). Du må derfor vurdere søknadssum ut fra helheten. Om utgiftene dine er store, er det lurt å fordele søknadsfinansieringen mellom flere ordninger.

2. Hvilken støtteordning søker du på?

Noen støtteordninger finansierer bare enkelte utgifter, som honorar til musikere (FFUK Prosjektstøtte musikk) eller reiseutgifter (Music Norway – Reisetilskudd). Det er derfor viktig å lese kriteriene til de ulike støtteordningene nøye før du søker!

Se også på hva og hvem har fått støtte tidligere – og hvor mye fikk de? Ofte ligger det ute lister over tidligere tildelinger. Dette kan gi deg en pekepinn på hvor mye du bør søke om. Om et symfoniorkester fikk 60 000 kr., og du spiller i en duo – så bør du ikke søke om 80 000 kr.

Kunstnerisk / Musikalsk CV

Mange støtteordninger ønsker også en CV på involverte kunstnere. Denne CV-en skal være strukturert som en vanlig CV, men skal kun inneholde relevant info om deg som kunstner/musiker. Om du har spilt mange konserter og gitt ut mange utgivelser, gjør et utvalg det beste eller mest representative. Prøv å hold CV-en til én A4-side. En kunstnerisk CV bør inneholde:

  • Personalia
    Navn, adresse, kontaktinfo, fødselsdato, hovedinstrument
  • Formell utdanning
    Ta med relevant utdanning, som bachelor i musikk/dans og annet. 
  • Diskografi
    Her fører du opp utgivelser (album, EP-er, singler) som du har gitt ut eller har vært med på. Skriv kort hva utgivelsen heter, hvem som er involvert, navn på plateselskap (om det er gitt ut på et plateselskap) og hvilket år den ble gitt ut.
  • Utvalgt konsertvirksomhet / produksjoner
    Her tar du med høydepunktene i karrieren din så langt. 
  • Pris / Utmerkelser
    Om du har mottatt priser eller utmerkelser for virket ditt som kunstner/musiker, så tar du med det her. 
 

Sjekkliste

Mens du jobber med søknaden er det lurt å lese Karsteins sjekkliste:

Søknadsfrist! 
Lag deg gjerne en oversikt over hvor og når du skal søke midler, slik at du når fristene dine.

Les alltid formålet med støtteordningen!
Vis at du vet hvorfor støtteordningen finnes og hvorfor du er den rette til å forvalte disse midlene

Sjekk ut (og kopier) søknadsskjemaet! 
Finn det digitale søknadsskjemaet og gjør deg kjent med det. Er det noen felt du ikke har tenkt på? Kreves det mer informasjon som du må finne ut eller få tak i? Er prosjektbeskrivelsen din flere tegn enn det som skjemaet tillater?

Et godt tips er å kopiere alle felter fra nettskjemaer inn i ditt tekstprogram (Word, Google Docs osv.) og jobbe med søknaden der. Da slipper du at nettskjemaet lukker seg og du mister alt du har jobbet med! 

Få fram det viktigste – kjernen i prosjektet ditt – tidlig i teksten! 

Se på tildelinger (Disse ligger ofte ute)
Hva og hvem har fått støtte – og hvor mye fikk de? Dette kan gi deg en pekepinn på hvor mye du bør søke om.

Søk for aktivitet i framtiden
Mange støtteordninger gir ikke midler til prosjekt som er i gang.

Få hjelp av noen til å lese gjennom teksten din
Ofte kan et friskt blikk hjelpe deg til å se hva som mangler, hvilken rekkefølge som fungerer best og/eller hva som er overflødig informasjon.

Realitetssjekk

Søknadsfristen er forbi, og du har levert inn søknaden din. Du har lagt ned masse arbeid og flid i å gjøre søknaden så god som mulig. Det er nå det er sunt med en realitetssjekk: 

Tilskudd er ikke alt og du bør ikke la dine prosjekt og dine drømmer avhenge av det. 
Det meste kan du få til på egen hånd, men det krever kanskje en nedskalering eller en alternativ finansieringskilde. 
 
Det er flere avslag enn tilslag. Potten i de ulike støtteordningene har en grense, og det kommer inn mange flere søknader enn det er penger til. FFUK, til eksempel, skriver på sine sider at de må avslå 80 % av søknadene de får inn.
 
Gi søknaden flere sjanser. Om du fikk avslag denne gang, er det lurt å se på søknaden din en gang til med ferske øyne. Hva kan du forbedre? Har du gjort prosjektet for stort? Er budsjettet ditt realistisk og sammenhengende med prosjektbeskrivelsen? Få en venn til å lese igjennom og få konstruktiv kritikk.
 

Mer info

Få gode tips til søknadsskriving fra felespiller og produsent Andreas Ljones her: 

Sitter du med en søknad? Ta kontakt med oss for individuell oppfølging!